Nytt statsbudsjett fjerner 1,25 milliarder kroner fra norsk innovasjon

Statsbudsjettet unnlater ikke bare å innføre nye viktige tiltak, men fjerner også eksisterende tiltak som faktisk fungerer. Tiltak som har fungert for mitt selskap.

November 8, 2016

Share this article

Det nylig presenterte statsbudsjettet har fra IKT-næringen og innovasjonsmiljøene blitt tatt i mot med et kollektivt hoderyst. Etter år med arbeidsgrupper og møter om satsing på innovasjon, og etter lovnader fra flere politiske partner, så er nå fasiten klar: Det foreslås ingen vesentlige tiltak for å fremme nyskapning og satsning på teknologi.

Kjartan Slette mener at statsbudsjettet ikke bare unnlater å innføre nye viktige tiltak, men også fjerner eksisterende tiltak som faktisk fungerer. Tiltak som har fungert for hans selskap.

Dette innlegget er en del av det nylig lanserte fremtidsmanifestet. 

Fra fest til bakrus

Akkurat overståtte Oslo Innovation Week var en fest. En feiring av et fremtidig Norge som står støtt, fritt og flott i en stadig mindre verden med stadig større kompleksitet. 75 arrangementer med over ti tusen besøkende førte nye selskaper sammen med erfarne investorer under temaet ”powercouples”. I de neste månedene og årene vil vi forhåpentligvis se fruktene av disse møtene og de nye parene som møttes der.

Rett før Oslo Innovation Week slapp regjeringen sitt forslag til et statsbudsjett med få tegn til at nasjonen Norge vil stå klar til å kapitalisere på den nye verden og de nye verdiene som Oslo Innovation Week bærer fremtidsbud om. Det var et statsbudsjett uten endring av opsjonsbeskatning eller formuesskatten. Ingen ny oppkapitalisering av et ”super-venture-fond” a la Are Traasdahl. Ingen ny satsning på IKT i utdanningsløpet. Ingen klar retning forover. Istedenfor får vi mye av mer av det samme.

Man kan kun spekulere om statsbudsjettets manglende løsrivelse fra klebrig olje er grunnen til at sjefskommentatoren John Gapperfra Financial Times skriver at ”Norway’s oil wealth swamps innovation”, men poenget hans er like godt som det er gyldig: Vi har alt som skal til for å satse, men gjør det ikke.

Manglende satsning er urovekkende nok i seg selv. Mer urovekkende er det at satsninger som fungerer er foreslått fjernet, og i det nye statsbudsjettet er det foreslått å redusere vekstfinansiering med hele 1,3 milliarder kroner.

Vekstfinansiering gir vekst

Mitt selskap Unacast hentet for få måneder siden sin andre finansieringsrunde på 40 millioner kroner, av totalt 55 millioner siden mai 2015. Unacast samler data fra sensorer over hele verden i én plattform, og er verdens største, slik at den fysiske verden kan forstås like detaljert som den digitale. Dermed kan andre selskaper og organisasjoner (og også nasjoner) bygge produkter på toppen av disse datasettene. Internt kaller vi det demokratisering av data. Dét er en posisjon som fordrer mye kapital i vekstfasen, og som kan gi store fremtidige verdier - økonomisk, produktmessig og samfunnsmessig.

I denne siste finansieringsrunden hentet vi penger fra det finske venturekapitalselskapet OpenOcean Capital, NYC-baserte medieveteraner, og norske Investinor.

Investiwho?

Investinor er et investeringsselskap som eies av staten og forvaltes av Eierskapsavdelingen i Nærings- og Fiskeridepartementet med en forvaltningskapital på 4,2 milliarder kroner. Investinor har som mål å utvikle verdensledende bedrifter, og måles på avkastning. Siden 2009 har Investinor investert i 49 bedrifter i oppstart-, tidlig vekst- eller vekstfasen, med en nåværende portefølje av 35 selskaper under utvikling. Disse selskapene er verdsatt til 1,8 milliarder.

Investinor er pålagt alltid å investere sammen med private investorer, og på samme vilkår som de private medinvestorene. Med 4,2 milliarder til forvaltning og 20 ansatte er Investinor den største og mest aktive aktøren i markedet for vekstkapital til norske selskaper. I perioden 2009-2015 har over en tredel av all investert vekstkapital i Norge kommet fra Investinor. I andre halvår 2015 sto Investinor for 48 prosent av kapitalen.

I juni 2016 gikk Investinor inn i Unacast, sammen med utenlandsk kapital. Og her kommer det farlige: I det nye statsbudsjettet er Investinors mandat foreslått endret til å omprioritere mot tidlig fase med betydelig mindre summer, og skal dermed overføre 1,3 milliarder kroner tilbake til staten. Jeg gjentar: Overføre 1,3 milliarder kroner tilbake til staten. 1,3 milliarder kroner vekk fra vekstfinansiering.

Kanskje var Unacast en av de aller siste vekstfinansieringene fra Investinor. Heldig for oss. Ikke så heldig for de som kommer etter.

Etter festen kommer bakrusen

De siste fire årene har Investinor i snitt investert 300 millioner kroner per år. Dette er nå foreslått redusert til under 100 millioner. Med andre ord en betydelig svekkelse av tilgangen til risikokapital generelt, og i vekstfasen spesielt, for norske selskaper. Vi står nå uten nasjonal evne til å fylle rollen som en bærende investor i norske vekstselskap, og uten nasjonal evne til å mobilisere og utløse privat kapital både nasjonalt og internasjonalt.

I tillegg til mindre kapital vil kompetansemiljøet som Investinor har bygget opp siden 2009 følgelig også skaleres kraftig ned.

Kapital forsvinner. Kunnskap forsvinner. Dét er statsbudsjettet. Dét er fasiten.

 

Oslo Innovation Week var en fest. Nå kommer bakrusen. Vi bygger ikke opp evnen til å møte fremtiden stående støtt, fritt og flott. Vi bygger ned.

Hadde vi startet Unacast ett år senere, da uten Investinor på laget, så hadde vår reise vært en helt annen. Kanskje hadde vår reise allerede vært over.

Kanskje vil din reise aldri starte.