Startup henter sju toppteknologer i hett marked: Og fem av dem er kvinner

Nylig ansatte Unacast syv personer til sin teknologiavdeling i Norge, som dermed snart omfatter 20 personer i Oslo. I tillegg har selskapet 20 personer i den kommersielle avdelingen i New York.

November 14, 2017

Share this article

Staten setter penger i «lovende» bedrifter, skriver Aftenposten den 22. juni, og peker på at Investinor så langt har tapt penger i kraft av sitt mandat om å investere tidlig i morgendagens norske næringsliv.

Unacast er en av de «lovende» bedriftene Aftenposten setter anførselstegn rundt. Investinor har, sammen med utenlandske investorer, investert i både vår A- og B-runde. Til sammen har de investert over 200 millioner norske kroner. Det er mye penger, og vi kommer til å trenge enda mer for å ta en globalt ledende posisjon innenfor lokasjonsteknologi.

Aftenposten sine poenger svekkes av at de ikke synes å helt forstå vekstfinansiering, eller «venture» som det gjerne kalles utenfor Norges grenser, og hvilke tidslinjer det typisk opereres med før slike investering gir, tildels store, verdier samlet tilbake. Men, dette kan leseren, og Aftenposten selv, lett søke seg frem til på Google.

Jeg skal heller fokusere på et viktigere poeng, og som hintes til i et svar i samme avis den 26. juni, fra Thomas Falck, styreleder i Investinor. Her nevnes nettopp Unacast, og Falck refererer til min uttalelse etter at vi hentet 140 millioner: «Investinor fungerte som brobygger og strategisk partner, noe som bidro til å få med det anerkjente internasjonale fondet White Star Capital og Telia på laget.»Denne strategiske rollen til Investinor er noe jeg også tidligere har kommentert i DN, men da før vår siste finansieringsrunde på 140 millioner, hvor de igjen bidro med langt mer enn «kun» kapital.

Det er flest hverdager, også i et selskapsliv

Beskrivelsen av denne strategiske rollen ved kapitalinnhenting er også i 2019 presis, og det er en viktig rolle. Men Investinor gjør langt mer enn dette. En jobb som ofte er mindre synlig for de fleste er at Investinor sitter i styret når norske startups beveger seg ut i verden og møter helt andre vekstkrav, forretningskulturer og -praksiser enn vi er vant til her hjemme.

For det er ikke ved høytidene, som ved kapitalinnhenting, at Investinor bidrar mest. Det er i hverdagen.

Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktige Investinor, gjennom styremedlem Jon Øyvind Eriksen, har vært og er for oss i Unacast i de daglige samtalene om hvordan navigere smart i forhold til kunder, produkter, og også andre investorer. Det at man sitter sammen med en norsk investor med betydelig økonomisk kraft, kompetanse, og samme kulturelle bakgrunn som gründerne, er en verdi som ikke lett kan måles og dokumenteres, men som allikevel er den viktigste.

For i et møte med en stor og krevende verden er Investinor en god guide og betydelig balanse som med sin stadig økende erfaring fra styrerom over hele verden bare blir viktigere og viktigere for norske selskaper. Hvis vi lar de.

Kanskje vil din reise aldri starte

Det ble også i 2016 diskutert om Investinor burde forvalte mindre kapital og reduseres til å investere indirekte gjennom andre fond. Jeg skrev da: «Hadde vi startet Unacast ett år senere, da uten Investinor på laget, så hadde vår reise vært en helt annen. Kanskje hadde vår reise allerede vært over. Kanskje vil din reise aldri starte.»  

I 2019 er min frykt er at vi nå igjen, ved å høre på Aftenposten og de stemmene som vil stoppe eller begrense satsning på nye vekstbedrifter i Norge, nøyer oss, som innovasjons-nasjon, med å være «lovende». For reisen fra «lovende» til lovende foregår i styrerommet – i selskapets hverdager.

Aftenposten har selvfølgelig rett i er at det fortsatt skal være anførselstegn rundt Unacast som en «lovende» bedrift, men han synes ikke å forstå at Investinor er, hverdag etter hverdag, med på å fjerne det anførselstegnet.

For oss. For Xeneta. For Memory. For Polight. For Novelda. For Boostcom. For Swarm64. For Bergen Bio. For Cyviz. For Heimdall. For Numascale. For Smartfish. For Topro. For Curida. For alle de selskapene de ennå ikke har investert i.

Og for «innovasjons-nasjonen» Norge.