Syv trender du må kjenne til innenfor innovasjon og teknologi

Det er tradisjon å forfatte topplister på slutten av et år, og de aller beste listene er de som omhandler det som kommer rundt neste sving. Her er mitt forsøk på noe enkelt fordøyelig: Syv trender (og tilhørende antitrender) som vil prege oss i 2016.

December 14, 2015

Share this article

Det er tradisjon å forfatte topplister på slutten av et år, og de aller beste listene er de som omhandler det som kommer rundt neste sving. Vi er alle iboende nysgjerrige og lister er en enkel måte å fordøye noe så komplisert som fremtiden. For ingen vet noe sikkert om morgendagen, bortsett fra at den vil være annerledes enn dagen i dag.

Her er allikevel mitt forsøk på noe enkelt fordøyelig: Syv trender (og tilhørende antitrender) som vil prege oss i 2016.

Disse er åpenbart farget av mitt ståsted og Unacast sin posisjon (og man bør heller ikke starte eget selskap som ikke er basert på trender man selv tror på), og ikke alle syv vil bli mainstream i 2016. Men de vil prege oss, og du bør kjenne til de.

Trender som allerede har nådd mainstream, som fremveksten av deleøkonomien med selskaper som Uber og AirBnB i spissen, hopper jeg over. Det er gårsdagens nyheter.

1. Datadelingsøkonomien vokser

Kun bedrifter, tjenester og produkter som er basert på datadreven innsikt vil lykkes i fremtiden. Nå som teknologien til, og kunnskapen om, big data brer om seg, sitter vi igjen med, nettopp, store mengder av data. I mengder av datasiloer. Alle disse datapunktene, om det er fra sensorer, wearables eller online oppførsel, danner grunnlaget for mer presise avgjørelser. For å virkelig høste gevinstene må data deles, da hver silo alene ikke inneholder det hele og fulle bildet. I Unacast ser vi datadeling utvikle seg gjennom tre faser. Fase én er allerede over, og i den hadde få forståelse for hvor viktig data er. Så kom fase to, den vi er i nå, hvor ”alle” jobber iherdig for å finne, samle og verdiøke sine egne datasett. Fase tre kommer etterpå og bunner i en gryende forståelse av hvor lite man egentlig vet, og noen er allerede godt på vei inn denne fasen. Dette er datadelingsøkonomien. Ved å dele subsett av data, får man andre subsett tilbake. Og som med all moderne databehandling så vil dette være trygt lagret, med aksept fra og på sluttbrukerens premisser, som en naturlig følge av at sluttproduktene vil forventes å være smartere enn i dag. Trygg databehandling og godt personvern er ikke lenger noe man vil gjemme bort, men en produktfordel man vil skryte av.

Antitrend: Enkelte vil ønske produkter som ikke samler inn og deler data. Vi vil se flere selskaper som kaster seg på denne antitrenden, men over tid vil de bli mindre og mindre viktige etter hvert som disse produktene blir forbikjørt og kundene blir mer komfortable med datadeling. En god parallell er skepsisen Facebook møtte i starten rundt personvern, men som nå er så godt som borte.

2. Robotene har allerede kommet

Robotinvasjonen begynte allerede under den industrielle revolusjonen. Enkelte maskiner utførte oppgaver såpass mye mer effektivt enn oss mennesker at vi i stor grad ble drevet ut av fabrikkene, og i de hundre årene siden har den etterfølgende evolusjonen økt i styrke. Roboter lager i dag det mye av det vi konsumerer mens vi mennesker har funnet andre oppgaver, typisk i serviceyrker. Den store forskjellen er at roboter i 2016 og fremover er i ferd med å også bli gode til å interagere med mennesker, og ikke bare bygge samme ting igjen, igjen og igjen. Tror du McDonalds vil ha mennesker bak disken i fremtiden, eller COOP, eller at Uber-bilen (som også er bygget av en robot) blir kjørt av et menneske? Tro om igjen. Som for 100 år siden må vi mennesker snart finne andre oppgaver.

Antitrend: Etter hvert som flere og flere forretninger og service-yrker bruker roboter til å møte sine kunder, vil et segment gå i motsatt retning og bygge merkevarer rundt det faktum at mennesker møter mennesker. Roboter vil assosieres med noe billig og effektivt, mens mennesker vil være varme og personlige (og dyre).

3. Kunstig intelligens blir ekte intelligens

Det føles trygt å bruke ordet kunstig intelligens, for det signaliserer en slags avstand, at det ikke er ekte. Men sannheten er at kunstig intelligens nærmer seg vår menneskelige intelligens, og kan allerede utføre flere av hjernens funksjoner bedre enn oss. Den husker bedre, tar mer rasjonelle avgjørelser og er kjappere. Google Now, Siri, Cortana og Facebook M er alle kunstige personligheter som vi vil i økende grad forholde oss til, og bli avhengige av. Og med Google sitt nylige varslede gjennombrudd i å lage en kvantedatamaskin (en maskin som ikke lenger er begrenset av hvor hurtig ett’er og null’er kan prosesseres i sekvens), så øker det teoretiske mulighetsrommet for hvor ekte en kunstig intelligens kan bli.

Antitrend: Den kjapt eskalerende takten i kunstig intelligens har fått mange av de smarteste hodene i Silicon Valley, med Elon ”Tesla” Musk i spissen, til å uttrykke bekymring for hva dette betyr for menneskerasen. Det er bevilget flerfoldige millioner dollar i forskning til problemstillingen om og hvordan vi kan kontrollere noe som er smartere enn oss, og hvordan kunstig intelligens og etikk henger sammen. Hett tips, har du en filosofi-fetisj er dette feltet du bør fokusere på fremover.

4. Fra mobil til dingser

Den personlige mobile datamaskinen har revolusjonert hvordan vi forholder oss til verden, og til hverandre. Man snakker ikke lenger om potensialet i mobil, men som den foretrukne plattform for nær alle typer tjenester, hvor vi kjøper vi varer, sosialiserer og henter informasjon. Mobilen vil fortsette å være den foretrukne personlige plattformen, men den vil langt fra være den eneste koblingen til verden, og til hverandre. De fleste dingser rundt oss vil bli smarte(re) og oppkoblet, og ved hjelp av sensorer forholder deg seg til verden og oss i det man kaller Tingenes Internett (Internet of Things eller IoT). Mat bestilles gjennom skjermen på kjøleskapet basert på hva du trenger til ukens foreslåtte oppskrifter, den elektriske bilen samarbeider med alle andre bilene på veien for å velge den optimale ruten – for alle, og huset synkroniserer med husene i nabolaget for å dele strøm effektivt mellom de, hentet fra en egen Tesla batteri-installasjon med strøm fra sol-, vann- og vindkraft. Merk at mange av disse produktene vil kun fungere når datadelingen fra punkt 1 er på plass.

Antitrend: Det er ingen antitrend her. Sett bortsett fra enkeltes skepsis til datadeling, vil Tingenes Internett omfavne oss alle.

5. Virkelighet er relativt

Hva er virkelig? Må man kunne høre det, se det og ta på det? Hvis det er definisjonen, så er begrepet ”virkelighet” i ferd med å bli virkelig forvirrende. De som vokser opp i dag føler allerede at en samtale på Snapchat kan være vel så virkelig som samtalen over pulten på skolen, og med nye virtuelle verdener vil flere og flere innse at digitalt er like ekte som det ekte. Mange stusset over at Facebook for noen år siden kjøpte Oculus, et selskap som lager teknologi for å oppleve virtuelle verdener, for milliarder av dollar. Siden den gangen har lite skjedd rent kommersielt, men teknisk og prismessig står vi foran et gjennombrudd. Ja, det er fortsatt en barriere at man må ha på seg relativt store briller (Tenk på hvordan 3D-film floppet i sin tid), men den barrieren blir mindre for hver dag, etter hvert som brillene også blir mindre og bildene vil kunne projiseres på andre flater. Og med trykk-sensitive hansker på vil man merke når man digitalt tar på noe. Overnevnte Facebook, men også Sony og Microsoft, putter enorme investeringer inn i virtuell virkelighet, og i fremtiden vil våre barn kunne høre, se og ta på en medelev som sitter i Australia like godt som en over pulten på skolen. I 2016 vil trolig massemarkedet for første gang føle på spenningen ved å tre inn i nye verdener.

Antitrend: Alle vi over 30 vil sannsynligvis aldri helt forstå dette, og også finne det urovekkende at det digitale sidestilles med det fysiske. Det er jo tross alt mer ekte å møte et menneske som er i fysisk nærhet. Vi tar selvfølgelig feil, som vi over 30 alltid gjør. Her er de fleste av oss antitrenden selv, og vil protestere og riste på hodet over barna og barnebarna våre, men det vil ikke bety noe.

 

Og til slutt, to trender aktualisert av siste måneders hendelser.

6. Miljø blir butikk

De fleste oljefeltene i Norge er nå ulønnsomme etter siste dagers videre fall i oljeprisen på grunn av overflod i markedet, og i Paris ble det nylig vedtatt globale føringer for reduserte utslipp de neste årene for å holde temperaturstigningen under kontroll. Disse hendelsen henger ikke direkte sammen, men til sammen er det signaler om at oljeæraen er over. Subsidier, klimahensyn og fallende investeringer i olje vil samlet gjøre det mer og mer lønnsomt å investere i grønn teknologi, som sol, vind og vann. Her hjemme er vi fortsatt delvis blinde for denne trenden, men for alle som har vasket oljen av brilleglasset er den som nevnt tydelig. Miljø og grønn teknologi kommer til å god butikk, og med god butikk kommer investeringene.

Antitrend: Billig fossilt brensel er å foretrekke (og eneste mulighet) for de fleste land ennå og selv om trenden mot grønn teknologi er synlig, vil det ta lang tid før den er i nærheten så viktig som fossilt brensel. For de fleste land vil dette handle om en kontrollert flytting av ressurser, og antitrenden er her dermed viktig i en overgangsperiode. Dét sagt, de som ikke planlegger for neste fase nå, vil få problemer. I tillegg til at det er moralsk problematisk.

7. Menneskelig mobilitet på godt og vondt

Vi har snakket om den globale borgeren i noen tiår allerede og vi kommer til å se mer til disse fremover. Billigere transport, minskende kulturelle barrierer og demokratiserende teknologi gjør over tid landegrenser mer trivielle. På den andre side har vi tvungen mobilitet, som sist sett i flukten fra et konfliktfylt Syria. Ved hjelp av ny teknologi flytter menneskemasser seg hurtigere og mer målbevisst, selv altså på flukt. Teknokrater fra Silicon Valley spår allerede nå at fremtidens nasjoner kommer til å konkurrere om innbyggere i større grad enn i dag på grunn av denne nye mobiliteten, ved å tilby de beste tjenestene til den laveste prisen. På den måten blir det ikke hvor man tilfeldigvis er født som blir avgjørende for hvor livet leves, men hvor man passer best inn. Dette ligger lengre inn i fremtiden, men mobilitet blir uansett et av de viktige temaene i 2016 og videre. Og selv om den mobiliteten vi ser i dag ikke kun er teknologidrevet, kan og bør teknologi bli en stor del av løsningen og de land som klarer å kapitalisere på dette vil få en fordel.

Antitrend: Fremmedfrykten kanskje den mest deprimerende antitrenden av de alle. Som mennesker er vi historisk betinget til å beskytte egne områder fra invaderende fremmede, og vi har som rase i stor grad vokst opp i isolasjon fra hverandre. Mobiliteten er i historisk sammenheng relativt ny og det vil derfor bli smertefullt i en periode før det blir bedre. Toleranse må læres opp. Og vi som tolerer, må forstå de som ikke tolererer og vise de veien videre.

Vi skal være fryktelig glad for alle som gidder å bo på denne steinrøysa vi kaller Norge, og mobilitet kan bli en styrke, hvis vi velger å se på den slik.Jeg tror på at alle mennesker har et potensiale for toleranse, og faktum er at det aldri har det vært mer fredelig på denne planeten enn akkurat nå.

Dét er en god trend å ta med seg inn i det nye året, sammen med de syv andre.

 

Trender som ligger enda litt lenger fremme, men som kommer til å bli viktige: Kolonisering av rommet, fusjon, dyrking av mat i laboratorier, printing av kroppsdeler, livsforlenging, kloning/genetisk konstruksjon, kunstige kroppsdeler som som øker intelligens, styrke, fart, syn etc.